Granmeis

Granmeis (Poecile montanus tidl. Parus montanus)

Wikipedia sier:

Granmeisen er lett kjennelig på den svarte hetta, en isse som er en tanke mattere enn løvmeisens, som den forøvrig er svært lik, lyse eller hvite kinn , svart flekk på strupen og hvite striper langs vingene. Den har askegrå rygg og lys grå underside.
Granmeisen er ganske lik løvmeis, men skiller seg fra denne med en større strupeflekk.
Lokketonen til granmeisen er en litt grov og nasal «tisi-tææh tææh» og sangstrofene tynne «tiuu-tiuu» eller «siu-siu-siu-siu». Den kan variere med «ti-trruu» og «trrrr-oi-tutu»

Utbredelse:
Den finnes i hele Norge, i bar- og blandingsskog. I fjellet går den opp til fjellbjørkeskogen. Den trives best i litt fuktig barskog, gjerne i granskog, men den har god spredning i alle aktuelle biotoper.
Granmeisen er standfugl, men kan streife en del omkring utenom hekkesesongen sammen med andre meisefugler.
Næring:
Om sommeren insekter, insektlarver og edderkopper. Om vinteren frø fra bartrær og då-arter. Tar også einerbær, nøtter og harde frø.
Den er kjent for å hamstre frø om høsten som den gjemmer under lav som vokser på trestammene eller innerst på grenene.
Den er velkjent på fuglebrett, spesielt der det er skog, gjerne barskog, i nærheten av foringsplassen.
Hekking:
Fuglen hekker fra april til juli, i Norge typisk i perioden mai-juni. Den får 7 – 9 egg, og rugetiden er 12 – 15 dager. Ungene mates av begge foreldrene og forlater redet etter 15 – 19 dager. Ofte brukte hekkeplasser er gamle, hule trær og fuglekasser, eller hannen og hunnen hakker redehull 0,5 – 2 meter over bakken i en morken stubbe. Redet bygges av basttrevler, hår, fjær og tistelfnokk og lignende. Til tross for at den gjerne holder til i fuktig granskog er det lite eller ingen mose i reiret.